Et kunstnerskap som rommer oljemaleriet, collager, kulltegninger, pastelltegninger, tusjtegninger, bokillustrasjoner og utsmykninger. I tillegg til flere bøker med aforismer. En av disse lyder slik:

Hverken hat eller kjærlighet er drivkraften i meg. Men raseriet.

Håkon Bleken har i en årrekke tilhørt vårt lands ypperste kunstnere. Innkjøpt en rekke ganger av Nasjonalmuseet og bejublet av så vel kritikere som kolleger for sine arbeider.

Når Britannias Kunstklubb spurte Håkon Bleken om han ville være årets grafiker, som innebærer å lage ett eller flere grafiske arbeider for salg til ansatte og alle kunstinteresserte som besøker Britannia Hotel, svarte han begeistret ja. Og det gjorde han fordi han er imponert over hotellets kunstsatsning, samt det faktum at han fortsatt inntar sine måltider her med jevne mellomrom. 

De fire silketrykkene kunstneren har laget til Britannias Kunstklubb er alle trykket av Per Stene, som de siste årene har vært Blekens faste trykker. Alderen setter grenser for kunstnerens reisevirksomhet og det er ikke lenger like enkelte å sette seg på flyet til Oslo, København eller Paris for å lage grafikk. Bleken roser Stene og sier han har blitt en viktig samarbeidspartner for ham når et ny grafisk skal lages i verkstedet til PS Serigrafi på Heimdal.

Håkon Blekens viktigste grafiske verk er Hedda Gabler-mappen han laget over Henrik Ibsens tekst. Det skjedde i et av verdens mest berømte grafikkverksteder. La oss spole tiden tilbake til Blekens seks måneder i Paris.

Høsten og vinteren 1987 befant Håkon Bleken seg i det celebre litografiske verkstedet Atelier Clot, Bramsen & Georges i Paris for å lage det som i ettertid skulle vise seg å bli stående som hans beste grafikkproduksjon, Hedda Gabler-mappen. 

Til tross for at han for lengst var etablert som en av landets mest markante samtidskunstnere og kulturpersonligheter, var det en alt annet enn selvsikker 58-åring som befant seg i den franske hovedstaden for å gå løs på sitt Ibsen-prosjekt. 

Hjemme i Trondheim var Bleken nervøs inntil det plagsomme før avreisen til Paris, og ikke minst i starten på samarbeidet med håndverkerne i trykkeriet i de sagnomsuste lokalene i 19 Rue Vieille du Temple. 

Da Auguste Clot etablerte sitt litotrykkeri der i 1896 var ambisjonen å lage grafikk av ypperste kvalitet. At han lyktes viser da også listen over kunstnere som benyttet seg av hans fagkunnskap. Som Degas, Cézanne, Renoir, Munch, Rodin og Mattise … 

Og nå sto Håkon Bleken i de samme lokalene i den franske hovedstadens eldste trykkeri en varm oktoberdag klar til å gå løs på sitt største grafikkoppdrag.  

De første par ukene var han så full av tvil på egen kvalitet og evne til å lage en god Ibsen-mappe at han nærmest gikk rundt i ørska.  Så ille var det at han slet med å finne fram fra leiligheten han bodde i og til trykkeriet og hjem igjen. Drosjeutgiftene ble betydelige ettersom han ble tvunget til å ta drosje for i det hele tatt å komme fram til riktig tidspunkt i starten. 

Da han omsider kom i gang med arbeidet for alvor, senket imidlertid roen seg over ham. Mye av æren for det tillegger han de franske trykkerne. 

For som han sier i dag; _ jeg har heldigvis arbeidet sammen med noen glimrende trykkere i mitt liv, og de står ikke med armene i kors og sier «hva nå?». De hjelper meg videre slik at mitt arbeide blir best mulig.

Og etter hvert som trykkene ble laget forsto både kunstneren og trykkerne at resultatet ville bli bra. Hvilket det da også ble. Hedda Gabler-mappen er holdt frem som Blekens mesterverk innen grafikken, med sine 30 litografier og i et opplag på 160. Størrelsen på litografiene er 73 x 53 og mappen ble i sin tid raskt utsolgt. I dag skal det godt gjøres å få kjøpt en hel mappe.

Ideen til mappen kom fra den norske kunstsamleren og forretningsmannen Øivind Johansen og hans franske venn, kunstforleggeren og galleridirektøren Eduoard Weiss. De nøyde seg ikke med å spørre Bleken, men fikk fire til av Norges mest markante samtidskunstnere til å lage hver sin mappe over Norges nasjonalpoets litteratur.

Frans Widerberg tok for seg Peer Gynt, Jens Johannessen Brand, Ørnulf Opdahl Rosmersholm og Knut Rose Gengaere.

Men hvorfor denne nærmest veldige usikkerheten hos Bleken? 

_ I dag minnes jeg tiden i Paris, jeg var der faktisk i et halvt år den gangen, som en helt fantastisk periode i mitt liv. Hele tiden omgitt av velvillige mennesker på alle kanter og jeg bodde i en kjempefin leilighet sentralt i byen, i studentkvarteret og like i nærheten av restauranten der Picasso og hans venner hadde tilbrakt så mye tid. Men i motsetning til mine to norske kolleger som trykket sine Ibsen-mapper før meg, Frans Widerberg og Jens Johannessen, var ikke jeg en dreven grafiker. Jeg hadde vel laget et par-tre litografier tidligere. 

_ Prestasjonsangst utløste nervøsiteten?

_ Ja, det kan du godt si. For det var høy kvalitet på det Frans og Jens hadde laget og derfor var gleden min stor da både trykkerne og jeg forsto at mine trykk også holdt mål. Ja, mer enn det. Mitt bidrag ble faktisk veldig fint. 

Så kommer Håkon Bleken atter inn på et tema han understreker som særdeles viktig. At han har vært heldig med håndverkerne han har samarbeidet med opp igjennom årene, enten det har dreid seg om grafikk, kirkeutsmykninger eller andre store utsmykningsoppgaver.

_ I Paris fikk jeg hjelp av en fantastisk trykker, Yann Samson. Alle trykkerne var dyktige, men jeg syntes Samson var best. Han var trykkeriets sjefstrykker. Jeg hadde jo vært i Paris nå og da, men aldri arbeidet i verkstedet til Clot, Bramsen & Georges. Dette var folk som kom med forslag til hvordan de mente kunsten min ville bli bedre, sier Bleken.

Da turen var kommet til Håkon Blekens litografi der Henrik Ibsens alkoholiserte bohem Ejlert Løvborg entrer scenen i Hedda Gabler, foreslo Samson at kunstneren skulle forandre fargevalget. 

_ Yann og jeg samarbeidet på en meget god og fin måte og holdt på med Ejlert-trykket, som jeg hadde laget i lyseblått, da jeg skjønte at han ikke var fornøyd. Etter en stund foreslo han å bytte blåfargen med en kraftig rød. Jeg ville gjerne seg hvordan fargevalget slo ut og sa ja. Da vi erstattet lyseblått med kraftig rødt fungerte trykket utmerket. Hans innspill i et av de andre trykkene var også kjempeviktig, sier Bleken.

Det samme sier han om Per Stenes innspill i arbeidet med trykkene til Britannia Kunstklubb. 

Stein Slettebak Wangen, daglig leder Britannias Kunstklubb