Arnold Dahlslett er en av Norges fremste grafikere. De seneste årene har kunstneren imidlertid viet maleri og skulptur stadig mer oppmerksomhet.

Når Dahlslett etterfølger Håkon Bleken som den andre i Britannia Hotels store kunstsatsning under vignetten Britannia-kunstner, vil publikum få se mer enn 150 kunstverk.

40 søyleaktige skulpturer vil bli presentere i to grupper på 20 hver, samt et betydelig antall grafiske verker som fremhever Arnold Dahlsletts fortsatt mesterlige hånd i denne sjangeren.

Verkslisten til utstillingen forteller likevel at det er lerretet og penselen som opptar Dahlslett mest i dag: Nærmere 100 malerier vil bli vist i de tre etasjene på hotellet der utstillingen presenteres.

Dahlsletts utstilling åpner 15. januar i 2020 og vil stå i seks måneder. Alle kunstverkene er til salgs, og kunstneren har også laget et grafisk blad spesielt for Britannia Hotel-utstillingen.

Arnold Dahlslett er innkjøpt av Nasjonalgalleriet, Norsk Kulturråd og en rekke betydningsfulle gallerier. Han har i tillegg til bildekunsten signert flere store utsmykningsoppdrag.

I en alder av 71 år kan han i dag se tilbake på 40 års virke som bildekunstner og pedagog. Et vekselsvirke han har trivdes med. Han var tidligere lektor ved Olav Duun videregående skole i Namsos, der han underviste i formgivningsfag og visuelle kunstfag inntil han pensjonerte seg som 67-åring.

Dahlslett har hus og atelier i Namsos og leilighet og atelier i den tyske byen Osnabrück, mens han trykker grafikken sin i Berlin. Samtidig bor han av og til i Trondheim, hvor han også arbeider med kunsten sin. Han er stadig på reisefot for å se stor internasjonal kunst han lar seg inspirere av.

En utstilling årlig de siste 40 årene toppes i år med hans store Britannia-utstilling. En utstilling han har arbeidet intenst med til tross for at han ble alvorlig syk for et par år siden. Han møtte enda mer motgang i 2018 under hans store utstilling på Galleri Osebro i Porsgrunn, der verker for en kvart million kroner gikk tapt i brann. Dahlsletts svar på sykdommen og den katastrofale brannen er å arbeide videre for å lage ny og bedre kunst. I livets høst er det viktigere enn noensinne.

– Da jeg fikk kreftdiagnosen, ble jeg operert i tide, og det gikk bra. På grunn av en stor separatutstilling fant jeg det lite formålstjenlig å ligge uvirksom, så jeg ba pent om å få reise hjem litt tidligere. Og det fikk jeg, smiler Dahlslett og legger til:

– Jeg tvinger meg selv til å arbeide hver dag. Jeg må innrømme at jeg blir mer sliten i dag, at det har blitt tyngre å arbeide hver dag. Samtidig er nettopp Britannia-utstillingen en både inspirerende og utfordrende oppgave, og det liker jeg.

Dahlslett har dessuten merket seg den japanske mesteren Hokusais betraktninger om at man aldri blir utlært, og at det er først når man nærmer seg reisens slutt at det blir sving på sakene.

Hokusai sier at han ikke hadde produsert noe bra da han passerte 70, at han vil ha forstått mer når han blir 80, at han regner med å kjenne kunstens hemmeligheter til bunns ved fylte 90, men at han først som hundreåring og årene deretter regner med å lage rosverdige ting.

– Det er mye rett i det han sier. Håkon Bleken er over 90 og når jo stadig nye høyder, sier Dahlslett.

Arnold Dahlslett er fra Honningsvåg nord i Norge der Nordishavet slår inn over strendene. Han har utdannelsen sin fra Tyskland og er selv sterkt påvirket av tyske kunstnere, både de gamle mestere og grafikere og malere som ligger nærmere ham selv i tid.

Dahlslett kom til Tyskland i 1970, og studerte først ved Kunst- og håndverksskolen i Münster. Siden ble det kunstakademiet i Stuttgart, og de fire årene der minnes han som særlig givende. Inspirerende og krevende lærere og et pulserende studentmiljø med talentfulle unge mennesker var midt i blinken for ham.

Etter Tyskland vendte Arnold Dahlslett nesen hjemover i 1975 og til Statens lærerskole på Notodden. Han tvilte på at kunstnerkarrieren ville bli innbringende nok til at han kunne brødfø en familie.

Slik gikk det til at han havnet som lektor ved Olav Duun videregående skole i Namsos, der han i alle år var kollega med sin tyske kone Jutta. De møttes da begge studerte i Münster – de var for lengst blitt et par da de fortsatte studiene ved samme akademi i Stuttgart, og Jutta gikk også på lærerskolen på Notodden.

Den dagen The Collector besøker Arnold Dahlsletts i atelieet hans i Namsos, arbeider han med et tre meter langt og to meter høyt maleri.

Langs den ene veggen står en mengde mindre malerier, 30 x 40 cm, og illustrerer den store formatmessige variasjonen i kunsten hans.

Å begi seg inn i Dahlsletts bildeverden er som å grave i jorda for så å fly mot atmosfæren. Som arkeologen leter han fram viten om det som skjedde før oss. Som astronauten svever han gjennom himmelrommet for å rapportere fra det utenomjordiske.

Innimellom søker han oss som lever i samtiden, for å utforske relasjoner mellom mennesker. Så leker han med geometri, kalligrafi og rene estetiske uttrykk, alle avklaret og vakre.

Dahlslett har dessuten vendt blikket mot malerier som av forskjellige grunner har blitt stående i atelieret i mange år.

– I dag ser jeg forbedringspotensial i disse eldre arbeidene. Jeg har ikke lyst til å etterlate meg venstrehåndsarbeider, sier kunstneren som professor Øyvind Storm Bjerke i et katalogforord så tidlig som i 1986 mente drev den tekniske perfeksjonen nesten ut i pedanteri.

Siden den gang har han drevet perfeksjonen enda lenger, til selv å produsere papir han både kan trykke og male på.